Flower Basket sjal

Det gikk ikke å strikke en ekstra rapport, nei... Etter endel veiing på kjøkkenvekten underveis, så jeg at det ikke ville bli nok garn. Heldigvis hadde jeg laget en livline før den siste rapporten, og det var overraskende enkelt å rekke opp dit, og å plukke opp maskene igjen derfra.

9 rapporter av Lower Flower basket ble det, og resultatet er rikelig stort nok. 190x85 cm. Det vokste enormt under blokking. Og etter blokkingen skjønte jeg også hvorfor dette er blitt et så populært mønster - det ble jo nydelig.

Jeg måtte bare fotografere det sammen med villvinen, som har fantastiske farger akkurat nå.

Garnet er Double Knit fra Handpaintedyarn.

Og det ser visst ut som jeg har et "F-tema" i september.

I've finished my Flower Basket shawl, with DK yarn from handpaintedyarn.com.

Foliage

Torsdag kom endelig høstutgaven av Knitty. Der var det mye fint, jeg noterte meg Muir, Cherie Amour, Pecan Pie, Totally Autumn, og Foliage. På listen over ting jeg kanskje får tid til å strikke i en fjern fremtid. Særlig Muir - er den ikke nydelig?

Men så satt jeg og strikket på Flower Basket sjalet, og så at jeg kom til å få masse garn til overs. Det fine med sånne sjal er jo at man kan strikke til man slipper opp for garn, dermed fant jeg ut at det var lurt å lage noe av restegarnet først, og så bruke opp det jeg fikk igjen etterpå til sjalet.

Jeg strikket de første omgangene på fredag kveld, og gjorde ferdig resten på lørdag. Denne gikk kjapt og greit. Bildet viser ikke mønsteret godt, og jeg har valgt å la være å blokke, for den er stor nok som den er, og jeg ville heller beholde litt elastisitet. Men den ble bra, og det var en enkel og grei oppskrift.

Nå må jeg bare finne ut om jeg tør å strikke en repetisjon til av Lower Flower Basket, eller om jeg skal gå rett på kanten. Den siste repetisjonen tok 19 gram garn, og jeg har 45 gram igjen. Jeg tror det bør gå.

I've made Foliage, from the newest Knitty, to match my Flower Basket shawl, which I still haven't finished.

Forelesningshelg

På forelesning er det greit å ha noe å henge fingrene i. Det hindrer tankene i å vandre langt vekk. Clapotis er fin forelesningsstrikking, krever lite konsentrasjon. Jeg la opp på torsdag, strikket på de forelesningene der det var mulig å strikke (der jeg ikke satt rett oppi foreleseren, de tror strikketøyet distraherer meg og blir sure), og gjorde ferdig det siste igår kveld:

Den er ikke i full størrelse. Jeg hadde to nøster boutone-garn liggende som jeg hadde fått levert ved en feil. Fargen passer forsåvidt til meg, men jeg har altså ikke bestilt den. Og den var deprimerende å strikke med. Så deprimerende at nå må jeg ha noe hyggelig.

Jeg har ikke lagret like mye garn som mange andre, men noe er det jo. Og i skapet fant jeg dette:

Det var bedre, ja. Det skal bli Flower Basket sjal, tror jeg.

Clapotis makes for good, mindless lecture knitting, but the colour was depressing and now I need some sunshine.

Forsømte barn

Jeg hadde avtalt at moren til en av guttene i klassen til datteren min skulle låne en strikkebok av meg. Jeg sendte den med datteren på skolen, men da jeg kom for å hente henne, sto han som skulle ha boken der også, så jeg spurte henne: A, har du husket å gi E boken som mammaen hans skulle ha?

Det hadde hun. Følgende samtale utspant seg så:

E: Mammaen min bare strikker hele tiden, hun. Når hun ikke sitter ved pc'en.
A: Min også! Hun bare sitter ved pc'en, eller strikker.
E: Og når jeg spør om noe, sier hun at hun bare skal strikke ut omgangen først.
A: Min også, når jeg spør om å få mat, sier hun at jeg må vente litt, for hun må strikke ut pinnen først.

Jotakk. Her får man høre det. Læreren hørte det også. Stakkars små. De får ikke mat engang, for mammaene deres bare strikker.

Men de har i det minste fine gensere.

Størrelser er ikke alltid like lett

Jeg skulle strikke en deilig, varm og myk genser til seksåringen til høsten. Hadde noe merinoull fra handpaintedyarn liggende, og tenkte det ville passe godt til en høyhalset genser, siden garnet er så mykt og deilig.

Jeg fant frem en genser som passer nå, og la på noen centimeter i lengden, både på bolen og ermene. Den var bred, så jeg planla å strikke den nye litt smalere. Da skulle den bli brukbar nå, men også passe en stund fremover.

Jeg skjønner fortsatt ikke hva som skjedde, for her er resultatet:

Det mangler fyrstikkeske for å vise dimensjonene, men jeg kan jo gi et hint: Den passer til elleveåringen. Han er 1.60 høy.

Jeg får trøste meg med at det kunne vært verre - den kunne vært for liten.

Og så fikk jeg et nøste til overs, og da lagde jeg denne, som passet akkurat. Mye lettere når man strikker ovenfra:

Det er Anthropologie inspired capelet. Jeg vurderer om dette skal bli årets julegave til små jenter.

From five skeins of bulky merino from handpaintedyarn.com, I got a huge sweater and a capelet. The sweater was also meant for my daughter. It fits my 11-year-old son, but I doubt that he'll use it. Wrong colours, and he refuses to wear wool, even when it's this soft.

Nok en silketopp

Etter å ha tilbragt halve livet i digre uformelige strikkegensere eller altfor korte topper er det helt utrolig å ha funnet ut hvordan man kan lage plagg som passer.

Garnet er nok en gang fra Colourmart.

Nå er det vel på tide å finne frem ullgarnet og lage noe som passer til vinteren?

I've finished another summer top made from Colourmart silk.

Clapotis

... er ferdig! Takket være dårlig norsk sommer.

Garnet ble deilig og mykt etter blokkingen. Fargene er litt skarpere enn jeg hadde ventet, men bør kunne være oppmuntrende på en høstdag.

Og så kom dette i posten idag:

Jeg gikk visst litt amok på amazon... hva kan jeg si? Dollarkursen er lav.

I've finished my first Clapotis, and I like it. A fast, easy and reasonably fun knit, and I will do it again. Maybe a scarf? I also bought a couple of new books from amazon, since the dollar is cheap these days.