Uglegenser

Jeg har lenge hatt planer om å strikke Paper dolls både til niåringen min og meg selv. Men jeg synes ikke det dukkemønsteret passer for voksne, så jeg satt på Ravelry og kikket etter alternativer. Det så selvsagt barnet, som erklærte at de uglene var "kjempesøte" og at hun ville ha sånne.

Men hvilken farge har ugler? Og hva passer til turkis, som var fargen hun valgte? Jeg tenkte lenge på gult, eller gulbrunt. Men siden det ventede gulbrune garnet ser ut til å ta litt for lang tid i posten, ga jeg opp ventingen og tydde nok en gang til mangefarget garn. Ugler er jo spraglete, ikke sant?

De kommer ikke så tydelig frem på bildet, de er lettere å se i virkeligheten.

Jeg liker detaljene på denne:

Selv om de tok tid. Spesielt maskeopplegget, det var mye arbeid å unngå løse masker på første vanlige omgang.

Men jeg er friskt i gang med en til meg selv også. Selv om jeg fortsatt ikke vet hvilket motiv jeg skal ha.

My daughter wanted her Paper dolls sweater to have owls. "They're so cute, mom."

Ferdig, og perfekt

Jeg er så veldig fornøyd. Dette er kanskje ikke noe man umiddelbart legger merke til, ingen knallfarge, ingen dekorative ryggedetaljer som på kåpen, men den bare passer. Alt er pent, og den er perfekt på meg. Denne kommer jeg til å bruke mye.

Egentlig hadde jeg bestemt meg for knappestolper i vrangbordstrikk. Jeg hadde lagt masse arbeid i å finne ut hvordan jeg da skulle skjule klippekanten, for jeg tror ikk det blir pent å strikke et belegg og sy på i dette garnet. Men i siste liten fant jeg ut at alle de mulige løsningene innebar mer sying enn jeg er klar for, og strikket glattstrikk. Det var en meget god avgjørelse.

Og igjen opplever jeg at denne fargen er umulig å fotografere, spesielt i nærbilde. Den er ikke turkis, den er grønn.

Alt var jo så perfekt, og alt gikk så fint. Etter råd fra flere sydde jeg klippesømmen, men plukket opp til knappestolpen før jeg klippet, ellers var det visst risiko for at ting kunne rakne. Og jeg så jo at det raknet veldig lett da jeg klippet. Etterpå tok jeg straks jakken på for å se for første gang hvordan den ble som jakke og ikke som genser. Spent ut foran speilet. Og der - skrekk og gru - så jeg et hull. Et stort hull. Jeg så tverst gjennom og inn på den hvite genseren jeg hadde under.

Jeg hadde veldig høy puls i noen sekunder mens det raste hjelp, hva gjør jeg nå gjennom hodet.

Til jeg så at hullet var et knapphull.

Ut og ta bilder:

Jeg synes fargeeksperimentet ble vellykket også. Zenzi er en vakker farge, men vanskelig å bruke.

My Wollmeise Drops jacket is finished. I love it, and expect to wear it a lot.

Det nærmer seg ferdig

Jeg har holdt på med en jakke en god stund (siden januar). Mye glattstrikking, og den var fast følgesvenn på toget lenge. Men i går felte jeg endelig av den siste ermemasken, og jeg satt oppe litt ekstra lenge for at den skulle bli ferdig i vaskemaskinen. Mariann rådet meg nemlig til å vaske den før jeg sydde sømmen foran for klipping og knappestolpe. Ja, og så skal jeg plukke opp til knappestolpen før jeg klipper. Det blir senere i kveld.

Men da jeg kom hjem fra jobb i dag måtte jeg opp på badet med en gang og prøve den. Og den er perfekt! Nå gjelder det bare å orke oppløpssiden.

I'm making a Wollmeise cardigan, and here it is before steeking the front.