Navnløst plagg

Tror jeg. Jeg har ihvertfall ikke funnet noe norsk navn på det som på engelsk heter en wimple. Men jeg har strikket tre de siste ukene.

De første to er Ice Queen. Jeg har Kidsilk lagret for å lage en til meg selv, men etter å ha laget to i kasjmir som julegaver, ser jeg at denne ikke er "meg" i det hele tatt, så det garnet får bli til noe annet.


Her er den detalj fra den andre, som alternativt er døpt Wine Queen:

Til meg selv har jeg strikket Balsam. Mye bedre. Denne skal bli god og varm rundt ørene når jeg går til og fra toget på kalde vinterdager. Garnet er 3-tråds merino fra 100purewool.com.

Og så har jeg fått prøvd Galadriels February Lady Sweater, og konstatert at det så ganske bra ut. Jeg må bare lage min litt lengre. Så i går satte jeg igang, med det mørkebrune kasjmirgarnet jeg har hatt liggende en stund:

Jeg håper min blir like fin som hennes, og at den blir ferdig til bruk denne vinteren. Min hjemmelagde maskemarkør er ihvertfall fin.

After finishing one wimple for myself and two for Christmas presents, I've started a February Lady Sweater in dark brown cashmere for myself.

Nok en lue til frøkna

Denne var tiltenkt henne hele tiden. Men for sikkerhets skyld spurte jeg broren om han ville ha den. Svaret var ikke overraskende nei.

Luen er strikket av restegarn, Noro Kureyon Sock og Sisu. Oppskriften heter Syncopated Caps, og står i Interweave Knits.

I've made another hat for my daughter, from leftover yarn.

Ull-hatende sønn

Jeg strikker til meg selv og til jentungen. Og innimellom overfalles jeg av dårlig samvittighet for broren hennes, som aldri får noe. Det har jo en veldig naturlig grunn, siden han nekter å gå med ull, og jeg ikke strikker med særlig mye annet, men nå fikk jeg et anfall igjen. Tok restegarn fra teppet og strikket en lue til ham. Jeg valgte omhyggelig de mest nøytrale og maskuline restefargene, men tror dere han ville ha den? Ånei. Jeg kunne godt legge den i skuffen hans, men der kom den til å bli liggende.

Heldigvis ville søsteren ha den. Så da ble det enda en ting på henne.

Hun trengte forsåvidt en ny lue. Den hun bruker nå er i ferd med å bli utslitt. Mønsteret er Jared Floods Turn a Square. Enkelt og fint, og jeg fikk øvd meg på å strikke striper uten hakk:


Ikke perfekt, men bedre for hver stripe.

I've learned the jogless stripe technique from making Turn a Square. Originally for my son, but he didn't want it. It's a wool thing. And a current principle of not liking what your mother likes, I suspect.

Mett

Fordelen ved å være syk, og ikke orke annet enn å sitte i sofakroken, er at man kan ta med seg et håndarbeide.

Først må man finne ut hvordan lappene skal ligge:

Så var det å sy og hekle, og etter to dager:

Drapert på plass:

15 separate nøster Noro Kureyon, pluss nok rester fra February Lady Sweater og Poppy til å få til 8 lapper til, og den siste ble et sammensurium av diverse. Sydd og kantet med Navia Trio i brunt.

Nå skal jeg krype under det og komme frem til våren.

My Lizard Ridge afghan is finished, it's just as lovely as I hoped for, and even warmer.

Hvordan spiser man en elefant?

Én bit av gangen.

Alle lappene til Lizard Ridge er ferdige, og kjempegøy har det vært.

Det som står igjen, er ikke fullt så morsomt.

Her er hele stabelen, dampet og klar til å sys sammen. Og så skal det hekles kant rundt. Det er her elefantspisingen kommer inn.

Ellers har jeg strikket et Baktus-skjerf i bursdagspresang til niesen min.

Da hun hadde fått det, fikk jeg straks en sms, med "tusen, tusen takk for skjerfet, jeg elsker det!" Hyggelig at hun elsker det. Selv kommer jeg aldri til å ta i det garnet igjen. Gjestal Bris. Det var aldeles pyton, en ekkel, syntetisk følelse og jeg hadde tidenes floke av det til slutt. Det sier ikke så lite, for dem som vet hvor flink jeg er til å lage floker av det meste.

My Lizard Ridge is ready for seaming. We'll see how long that takes. And my niece loves her Baktus scarf, which I made for her birthday. I don't love the yarn.

Min fineste genser noensinne

...er ferdig.

Vel, den fineste jeg har laget selv ihvertfall. Og fordelen med selvlaget, er at det passer. Jeg har prøvd i massevis underveis, modifisert oppskrift, brukt forskjellige størrelser avhengig av hvor på kroppen jeg var... og den passer! Ikke for liten over skuldrene og brystet, ikke for stor rundt livet. Passe lang. Deilig og varm, denne kommer jeg til å bo i i vinter.

Oppskrift: Poppy, av Lisa Shobhana Mason

Garn: Noro Kureyon og Navia Trio

Og enda har jeg nesten fire nøster Kureyon igjen av de ti jeg kjøpte. Nå skal Lizard Ridge teppet bli ferdig!

I've finished my new winter sweater. I think it's about the greatest sweater I've ever made for myself, and I'll live in it this winter.

Åtteåring i huset

Og jeg har strikket en liten bursdagspresang. Her poserer kose-isbjørnen som stand-in:

Gratulerer med dagen jenta mi!

Happy Birthday to my little girl, who is 8 years old today. I've made her a scarf.