Jeg hadde avtalt at moren til en av guttene i klassen til datteren min skulle låne en strikkebok av meg. Jeg sendte den med datteren på skolen, men da jeg kom for å hente henne, sto han som skulle ha boken der også, så jeg spurte henne: A, har du husket å gi E boken som mammaen hans skulle ha?
Det hadde hun. Følgende samtale utspant seg så:
E: Mammaen min bare strikker hele tiden, hun. Når hun ikke sitter ved pc'en.
A: Min også! Hun bare sitter ved pc'en, eller strikker.
E: Og når jeg spør om noe, sier hun at hun bare skal strikke ut omgangen først.
A: Min også, når jeg spør om å få mat, sier hun at jeg må vente litt, for hun må strikke ut pinnen først.
Jotakk. Her får man høre det. Læreren hørte det også. Stakkars små. De får ikke mat engang, for mammaene deres bare strikker.
Men de har i det minste fine gensere.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
7 comments:
*fnise*
Det hørtes merkelig kjent ut.
Jeg ler så jeg griner! Felles skjebne osv. Bra de har hverandre nå, da!
Hahahahaha - takk for en god latter på morgenkvisten her!!
Ti hi,DEN kjente jeg meg igjen i..he he. Vel, nå er mine heldigvis så store at de kan ordne mat selv..Men likevel,blir det litt sånn..bare vent liiitt*strikke-strikke-taste*
Mistenkelig kjent altså *fnise*
*fniss* Vilken underbar konversation!
Strålande. Det beryr vel at dei forstår kor viktig det er å strikke.
herlig.. de barna ja, ikke hørt noe slikt før jeg. *holder meg hardt for øra* Ønsker deg en herlig og kreativ helg
Post a Comment