Nyttårskavalkade

Jeg har lært å sette sammen mange små bilder til ett stort, og sånt er jo gøy å leke med. Så da har jeg valgt ut noe av det jeg er mest fornøyd med fra 2009.


Nå venter forberedelse av kalkun. Godt nyttår!

I'm wishing you a happy new year with a collection of some of my favourite projects from 2009.

Her går det unna

Dette er riktignok også påbegynt før jul. Sjal i et litt tykkere garn, jeg måtte skynde meg å gjøre det ferdig nå, for jeg tror det blir godt å ha når jeg skal gå til og fra toget etter nyttår, hvis denne kulden holder seg, og det ser det ut som den skal.


Det er virkelig vanskelig å fotografere de blågrønne wollmeise-tonene riktig. Det øverste bildet er ikke så verst, det ser ut som avstand og hvit bakgrunn hjelper.

På nært hold ser den sånn ut, og det er helt feil:



Traveling Woman, av to dyrebare hesper Wollmeise Molly, resultat av et bytte med Pinneguri. Jeg skjønner ikke at hun ikke ville ha det garnet selv.

It's a pity that Wollmeise will not make more of this yarn. Molly worsted weight, it makes a great, warm winter shawl.

Romjul betyr tid til strikking

Jeg har strikket noe som kjennes ut som en haug med luer, votter og skjerf. Noe i julegave, noe til egne barn. Ingenting er fotografert, det ble liksom så kjedelig.

Men denne er ikke kjedelig:

Min første rundsalgenser, Neiman fra Knitty. I Wollmeise, farge kürbis og natur.

Selv om jeg fordelte fellingene på flere omganger enn oppskriften sa, ble de litt brå synes jeg. Ellers er jeg godt fornøyd. Det gikk med nøyaktig tre hesper kürbis, jeg hadde ca. en meter garn igjen. Den kunne vært noe smalere, men nå vet jeg i det minste ganske godt hvor mange masker jeg må ha, til neste genser.

I've finished my Wollmeise Neiman during the Christmas vacation.

Uplanlagt julegave

Det skulle egentlig bli sokker og en badeolje hun ønsket seg. Men importøren hadde selvsagt sluttet å ta inn den oljen.

Så da lagde jeg dette istedenfor:

Det blir fortsatt sokker også, da.

I've had to make a Christmas present today, because I couldn't get what I planned to give in the shops.

Multnomah

Egentlig liker jeg ikke rillestrikk. Men jeg må innrømme at dette ble ganske vakkert. Det skyldes nok mest garnet, som seiler opp som nytt favorittgarn her, og som selvsagt er bortimot umulig å få tak i. The Sanguine Gryphon Bugga. Mykt og deilig, fantastiske farger.



Fargen heter noe så eksotisk som Hogwood Bonking Beetle, og er et resultat av et bytte med Pinneguri. Jeg vet ikke om det er like vanlig at disse har mer på hespen enn oppgitt som hos Wollmeise, men sjalet mitt veier 128 gram, og jeg har fortsatt garn igjen.

My first Bugga skein became a Multnomah shawl. I want more!

Ny genser

Flettegenseren er ferdig! Overraskende nok har jeg bare brukt 10 nøster Drops Merino Extra Fine, men så har jeg strikket den så liten jeg kunne, i tilfelle den skulle vokse i vask slik jeg hører at dette garnet kan gjøre.

Det er så moro å kunne lage ting som passer meg, sånt får jeg ikke kjøpt. Og så sitter jeg igjen med seks nøster av garnet, for jeg trodde jeg trengte 16. Det blir nok luer og skjerf.

Backward Cabled Pullover (ravelry-link) fra boken Custom Knits av Wendy Bernard, en utmerket bok for å lære å tilpasse oppskrifter til egen form.

My Backward Cabled Pullover is finished, it fits me perfectly with a little room for the possibility that this yarn may cause it to grow when washed.

Barbie

Jeg er ikke særlig begeistret for dama, og har holdt henne unna til nå. Men barnet er ni, alle venninnene har, og hun har egne penger - dermed kom det en i hus. Da må hun selvsagt ha klær.

Finnes det noe slikt på nett, tenkte jeg. Lette litt, og fant http://www.stickatillbarbie.se/. Der fantes det litt, ja... nærmere 1000 oppskrifter. Svenske folkedrakter, Abba-antrekk, Lucia-kjole... og masse hverdags- og festklær. Selvsagt hadde jeg nettopp ryddet i garnlageret og kastet alt det fæle pelsgarnet som jeg var sikker på at jeg aldri mer kom til å strikke noe av. Nå hadde det vært fint å ha til kanter på festkjoler, pelskåper og krager. Jaja. Jeg har ihvertfall nok sokkegarnrester.

My daughter bought a Barbie doll for some of the money she got for her birthday. Not my favourite doll, but she needs clothes anyway.

Ishbel

Siden alle gjør det, måtte jeg også. Og det er jo en fin julegave. Den minste versjonen ble litt i minste laget, så skal jeg strikke flere, tror jeg at jeg strikker glattstrikk-delen større. Men grei nok som et lite skjerf.

Fargen ble helt feil på avstandsbilder, den er ikke så turkis i virkeligheten, den er mer grønn. Her er et nærbilde som er riktigere (men fortsatt for turkis):

Wollmeise 100 %, farge Barist"O". 68 gram.

Ellers holder jeg på med Backward Cabled Pullover (Ravelry-link) i Drops Merino Extra Fine. Og se på de flettene!

Bare de holder seg i vask... jeg hører rykter om at garnet siger.

Along with thousands of other ravelers I have knit Ishbel, in Wollmeise.

Vintersett komplett

Resten av Wollmeise Molly-garnet er blitt til en slags hals. Jeg lette lenge på Ravelry, og fant til slutt en oppskrift som både matchet luen og så ganske funksjonell ut. Vi får se.

Den dekker et stykke nedover foran, og det passer meg bra for jeg liker ikke høyhalsede og rundhalsede gensere så godt. Navnet er Chimera (Ravelry-link).

Og her er settet samlet:

My new winter set of hat, cowl and gloves is finished, and I'm as ready as I can get for colder weather.

Twilight-votter

Jeg har ikke fått med meg galskapen, men det har min 15 år gamle niese, så hun skal få disse til jul:

Det gikk med tre nøster Cortina. Ikke verdens beste garn, men tykkelsen passet godt til disse vottene, som er gode og varme og akkurat litt for små til meg. Skulle jeg hatt dem selv, ville jeg blokket dem litt, så hadde de nok passet.

Bella's Mittens for my 15 year old niece.

Krydderlue

Jeg var så heldig å få tak i to hesper Wollmeise Molly i fargen Spice Market tidligere i år. Fargen er utrolig varierende, og de to hespene var ikke like i det hele tatt. Dermed ble det nødvendig å finne et én-hespes-prosjekt, og valget falt på luen Gretel, som jeg har strikket med stor suksess tidligere, og bruker mye. Måtte jo ha en lue til å matche de fine nye vantene mine.



Jeg tar inn post og vanner planter for foreldrene mine for tiden, så jeg benyttet anledningen til å låne "Russerinnen" for fotografering.

Sjekk de fargene - vantene mine er mye mer brunlige:

Så da var det bare én hespe igjen, og siden Wollmeise ikke kommer til å lage mer Molly, er det en dyrebar hespe. Hva skal den bli, tro? Jeg tenker hals.

One of my precious Wollmeise Molly skeins has been turned into a hat to match my new gloves.

Bestillingsverk

Den unge damen er kommet i en alder der hun vet hva hun vil ha, og det er ikke alltid det samme som jeg vil at hun skal ha.

Men en varm vest er det jo greit at hun ønsker seg. Det var ikke fullt så greit at ønskene for vestens utseende var slik at etter at vi hadde tilbragt flere timer på nett og med strikkehefter og bøker, hadde vi fortsatt ikke funnet det hun ville ha.

Bare én ting å gjøre: Måle barnet, regne ut riktig masketall, legge opp, og improvisere underveis.
Nakken kunne vært bedre, men ellers er både hun og jeg fornøyd:

Garnet er en ull/silkeblanding fra Colourmart som jeg hadde liggende. Hadde tenkt det til en genser til meg selv, men nå har jeg så mye Wollmeise å strikke at det var like greit å bruke det til noe annet. Det er blitt matchende leggvarmere også, og fortsatt har jeg ganske mye igjen.

Wollmeise, ja. Starten på en ny genser:

Det skal med tiden bli Neiman. Med tiden, fordi dette er et prosjekt jeg skal ha i vesken fremover. Enkel glattstrikk, velegnet for togturer.

I've made a small vest for my daughter, from her specifications. And I've started another Wollmeise sweater.

Henley Perfected

Ferdig! Og som navnet sier, den er perfekt.

Ok, litt lang på ermene. Den vokste i vask. Det hadde jeg regnet med, men ikke at den skulle vokse så mye på lengden.

Men fin er den, og varm, og den klør ikke. Nå gjelder det å la være å tenke at den er for fin til å brukes.

Nesten tre hesper Wollmeise 100 % merino, farge Fliederbusch. Nå er det nok lilla for en stund.

My Henley Perfected is finished, it fits me almost perfectly. The sleeves could have been an inch shorter.

Nye vanter til kalde morgener

Det begynner å bli kaldt om morgenene, og fra garnkurven ropte en hespe Wollmeise i spice market på meg.

Siden jeg er veldig glad i flettestrikk, men ikke kler flettestrikk så godt i store plagg, må anledningen benyttes for sånne småplagg. Selv om det tok tid. "Alle" strikker Bobbie, jeg ville heller ha disse:

Miss Sophie's Hands, men uten boblene, jeg liker ikke bobler.

Nå må jeg finne ut hva jeg skal gjøre med de 65 grammene jeg har igjen. Halsvarmer eller lue, tror jeg.

My new Wollmeise gloves for cold autumn mornings are finished.

Høstferie

Vi har hatt noen fine dager i Edinburgh i høstferien. Hyggelig å reise bort litt sammen, og Edinburgh var innenfor budsjettet.

Mye fint å se på var det også:

Jeg fotograferer guttungen som fotograferer en statue:

Det ble mye gamle bygninger, men vi var også i dyrehagen. Her mater jeg fugler:

Vel hjemme var det brått blitt iskaldt, og på høy tid å finne noen høstblader. Vi gikk en tur og plukket litt av hvert, og jentungen ville "lage et lysfat":

Rognebær i vase:

Og hele tiden har jeg strikket på Henley Perfected. Det går ikke fort:

Fritt etter Robert Frost:

The woods are lovely, dark and deep,

But I have promises to keep,

And miles of stockinette to go before I sleep.

We've had a lovely autumn break, in Edinburgh and at home.

Tempest

Da var Tempest ferdig. Og selvsagt klarte jeg ikke å ta ett bilde som både var godt, og viste fargene riktig.

Dette er det beste bildet for å vise fasongen. Fargene er som på bildet i forrige post.


Jeg strikket brettekant nederst, både på ermene og bolen. Så strikket jeg alle de brede stripene i den største størrelsen, og la til et sett smale striper. Den ble akkurat lang nok. Og jeg har et par gram igjen av det lilla garnet - det holdt nokså nøyaktig med en hespe. Det lillabrune har jeg brukt litt mer enn en av.

Grunnen til at det går så lite garn, er jo at den strikkes på relativt tykke pinner. Det blir en lett og myk jakke, egnet til bruk i ikke så kaldt vær, og det er vanskelig å få kantene pene. Jeg ergrer meg over skuldersømmen.

Nå er jeg godt i gang med Henley Perfected, i den samme lillafargen, og det er atskillig lettere å bruke pinne 3, selv om det ikke går like fort.

My Wollmeise Tempest is finished, I love the fit and the colour.

Sopptur

Jeg strikker for tiden, altså. Selv om det ikke virker sånn her. Men det er begrenset hvor mange interessante bilder man kan ta av striper i brunt og lilla.


Nå ligger delene til blokking, og jeg har "bare" igjen å montere og å strikke kant foran. Og å finne 16 passende små knapper.

Dessuten er det høst, og mye annet å gjøre. For eksempel plukke sopp:

For ikke å snakke om å kløyve ved. Jeg har kløyvet nesten tre trær, det er litt igjen av det siste, men kubbene er så tunge at jeg ikke klarer å løfte dem, så de får tørke litt først. Til våren kanskje? Vedkløyving klassifiseres kanskje som håndarbeid?

In between knitting on my Tempest I also find some time to pick mushrooms, and to chop wood. It's autumn.

Sylvi - ferdig!

Det var så morsomt, og jeg ville så gjerne se hvordan den ble, så det gikk jammen raskt og greit.

Jeg har lagt til masse ekstra på lengden, beskrevet her. Men til tross for det, gikk det faktisk ikke med mer enn 21 nøster Fritidsgarn. Jeg startet i størrelse L, men øverste del, det som er over ryggen, er XL. Og så har jeg strikket short rows for å få den nødvendige ekstraplassen foran uten at resten av kåpen ble hengende som en melsekk.

Veldig, veldig, veldig fornøyd.

Ja, og mønsteret er her.

Full av overmot har jeg lovet datteren min en også, men hun har akkurat funnet ut at hun heller vil ha en lang vest, så vi får se.

I mellomtiden har jeg begynt på Tempest, i Wollmeise. Og kjenner at jeg liker bedre å strikke med litt tynne pinner.

My Sylvi is finished, this was a surprisingly fast knit, probably because I enjoyed it so much. It fits me too, after a lot of modifications.

Underveis med Sylvi

Jeg har alltid vært veldig glad i flettestrikk. Dessverre kler jeg det ikke så godt, men en flette midt på ryggen skal jeg nok tåle. Og å strikke ryggen på Sylvi gikk i en fei. Til tider var det så morsomt at jeg glemte å spise.

Jeg har strikket veldig mange ekstraomganger for å få den lang nok. Når kåpen er ferdig bør jeg kanskje sette meg ned og notere nøyaktig hvordan jeg gjorde det, men i hovedsak strikket jeg alle loddrette partier et par omganger ekstra, og slakket av på mange skråninger ved å flette over færre masker.

Nå gjenstår milevis med perlestrikk på forstykkene og det siste ermet. Det vil si, det ene forstykket og ermet er godt påbegynt nå.

My Sylvi is moving along fast. This is a fun knit!

Sommerens siste par sokker

Ja, for nå holder det. Jeg har ikke meldt meg på noen 52-par-sokker-i-året galskap. Men sokker er praktiske sommerprosjekter, for de blir ikke så tunge og varme.

Mønsteret er Blackrose fra Knitty, garnet er Dream in Color Smooshy, og resultatet er nydelig. De var egentlig tenkt som presang, men jeg vet ikke riktig... må tenke litt over det. De er så fine at jeg har lyst til å beholde dem.

Denne derimot, den er tung og varm. Og nettopp påbegynt, etter flere måneders grubling over garn og farge:

Sylvi, som så mange på Hobbyboden har strikket. Her blokker jeg det første ermet, for jeg syntes det ble veldig smalt, men blokkingen fikset den saken. Nå er det helt perfekt.

After finishing my last pair of socks this summer - Blackrose from Knitty - I have started knitting the Sylvi coat.

Nok et par sokker

Etter en uke i Jotunheimen på hytte uten vann og strøm er det blitt et par sokker til. Og mye kortspill og sudoku...

Mønsteret er Absinthe fra Knitty, og garnet er Shibui Sock i en deilig rødfarge. Sokkemønsteret kommer jeg nok ikke til å bruke igjen, det krevde full oppmerksomhet og resultatet står ikke i forhold til innsatsen. Egentlig synes jeg kanskje mønsteret på leggen ikke matcher mønsteret på vristen særlig bra heller. Hva var poenget med at det plutselig ble hullmønster? Men jeg har i det minste fått øvd meg på fletting uten flettepinne. Og på å strikke to par sokker samtidig, tå-opp med magic loop.

Turer ble det også. Dette er "utsikten" fra Mugnetind:

Steinens rike:

Og midt oppi all steinen, helt på toppen på 1740 meter, vokste denne:

Det var ikke bare dårlig vær, men selvfølgelig hadde jeg fått en fettflekk på kameralinsen den dagen jeg tok de fine utsiktsbildene.

Bygdin fra Synshorn, med fettflekk:

Vi så reinsdyr på nært hold, barna badet i en iskald fjellbekk, og jentungen fikk klappe kuer. Ingen fikk gnagsår! Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

We've spent a couple of days in a small cabin in the Norwegian mountains. I made a pair of Absinthe socks, we went for walks and played cards in the evenings. We even saw wild reindeer.

Enda et par sokker

Disse var superenkle å strikke, selv om resultatet ser ganske avansert ut. Eneste problemet jeg kan se, er at jeg har strikket dem til en fot i størrelse 38. For mine egne 39-føtter måtte de vært større, men en mønsterrapport til ville gjort dem alt for store.

Garnet er deilig Socks that Rock garn som jeg fikk fra min amerikanske venninne Ruth. Jeg hadde prøvd å bestille fra Blue Moon Fiber Arts, men de skulle jo ha mer i porto enn garnet kostet, og da jeg nevnte for henne at jeg hadde lyst til å prøve garnet, sendte hun meg en hespe sammen med Knitpicks-pinnene mine. Jeg sendte Fabel i retur - helt greit garn det også, men ikke helt i samme klasse. Heldigvis hadde jeg lagt med noen hjemmelagde maskemarkører også.

Derfor nevner jeg bare på norsk at fargen overhodet ikke er meg, og at sokkene blir en gave. Men en fin gave synes jeg.


Thank you Ruth, for the beautiful yarn that you sent me - it has finally become socks. Now I just wonder, how well will it wear?

Spania og to par sokker

Spania i 35 varmegrader egner seg ikke for særlig mye strikking. Det enkleste er sokker, men det blir ikke så mange av dem heller.

Sommerplanen var å få unna noen av sokkene i Ravelry-køen, og det går ganske greit. Noen 52 pair plunge blir det ikke på meg - jeg har ikke noe behov for 52 par sokker, og jeg har lyst til å strikke andre ting også.

Men to par er altså ferdige, et tredje er nesten ferdig, og et fjerde er påbegynt.

Her er de ferdige:

Mønster: Kiila av Yarnissima

Garn: Handmaiden Casbah

Deilig og mykt garn, men det delte seg litt. Og flettene var mer plunder enn sluttresultatet var verdt, synes jeg. Brainless er mye enklere, og like fine.

Mønster: Spiral Eyelet Socks

Garn: Lornas Laces Shepherd Sock

Veldig enkelt mønster, godt garn, minner litt om Wollmeise.

Ellers fikk jeg etter tips på Ravelry tak i en dunk med Wollmeise-vaskemiddel. Nå lukter all finvasken min garn.

I've finished a couple of socks, nice patterns and nice yarn.

Ikke mye nytt her

Sånn går det når man strikker på to store ting samtidig, og har lagt til seg en vane om å bare blogge ferdige prosjekter.

Men nå er den ene ferdig!

Featherweight cardigan i merino lace fra 100purewool.com. 120 gram.

Nå skal jeg nøste opp litt sokkegarn.

I've finally finished my Featherweight cardigan, and I can move on to smaller projects for a while.

Skjerf i mai?

Ja, jeg bare måtte. For jeg fikk tak i Skinnjakken. Den jeg har lett etter lenge. Billig var den også, og den passet faktisk ikke så verst (det er et evig problem - passer det oppe, er det for stort lenger ned). Men halsen var litt åpen. Og fargen passet perfekt til garnet jeg hadde kjøpt inn med dette prosjektet i tankene:

Jeg tror dette er det deiligste garnet jeg noen gang har strikket av. Manos Silk Blend, mykt garn, vakre farger, lett å få jevnt. Jeg er bare spent på hvor mye det tåler. Har veldig lyst til å strikke en genser.

Oppskriften er Just Enough Ruffles. Jeg la opp 220 masker istedenfor 200, var bekymret underveis både for om det ble stort nok, og for om jeg skulle få nok garn, men det er stort nok i massevis, og jeg har 16 gram garn igjen.

My new leather jacket required a new scarf. Just Enough Ruffles, in Manos Silk Blend.

Kabelforviklingar

Her har det vært stille en stund. Ikke fordi jeg ikke strikker, men fordi jeg hadde besøk av eldstemann noen dager. Og som unge menn flest, er han eier av en uhorvelig mengde kabler. Da han pakket og dro, pakket han med seg USB-kabelen til kameraet mitt sammen med de andre.

I dag kom den tilbake, og jeg fikk lagt inn bilder av min nye sommerjakke:



Whisper Cardigan fra vårnummeret til Interweave Knits, strikket i kasjmirgarn fra Colourmart. Lett, myk og passe varm til sommerbruk, jeg tenker kjølige kvelder og kontor med klimaanlegg.

Det blir spennende å se hvor mye den blir brukt, og hvor mye den tåler, men jeg har allerede nøstet opp garn for å strikke Hannah Fettigs neste, Featherweight.

My Whisper Cardigan i cashmere is finished, I hope to get a lot of wear out of it this summer.