Enda et par sokker

Disse var superenkle å strikke, selv om resultatet ser ganske avansert ut. Eneste problemet jeg kan se, er at jeg har strikket dem til en fot i størrelse 38. For mine egne 39-føtter måtte de vært større, men en mønsterrapport til ville gjort dem alt for store.

Garnet er deilig Socks that Rock garn som jeg fikk fra min amerikanske venninne Ruth. Jeg hadde prøvd å bestille fra Blue Moon Fiber Arts, men de skulle jo ha mer i porto enn garnet kostet, og da jeg nevnte for henne at jeg hadde lyst til å prøve garnet, sendte hun meg en hespe sammen med Knitpicks-pinnene mine. Jeg sendte Fabel i retur - helt greit garn det også, men ikke helt i samme klasse. Heldigvis hadde jeg lagt med noen hjemmelagde maskemarkører også.

Derfor nevner jeg bare på norsk at fargen overhodet ikke er meg, og at sokkene blir en gave. Men en fin gave synes jeg.


Thank you Ruth, for the beautiful yarn that you sent me - it has finally become socks. Now I just wonder, how well will it wear?

Spania og to par sokker

Spania i 35 varmegrader egner seg ikke for særlig mye strikking. Det enkleste er sokker, men det blir ikke så mange av dem heller.

Sommerplanen var å få unna noen av sokkene i Ravelry-køen, og det går ganske greit. Noen 52 pair plunge blir det ikke på meg - jeg har ikke noe behov for 52 par sokker, og jeg har lyst til å strikke andre ting også.

Men to par er altså ferdige, et tredje er nesten ferdig, og et fjerde er påbegynt.

Her er de ferdige:

Mønster: Kiila av Yarnissima

Garn: Handmaiden Casbah

Deilig og mykt garn, men det delte seg litt. Og flettene var mer plunder enn sluttresultatet var verdt, synes jeg. Brainless er mye enklere, og like fine.

Mønster: Spiral Eyelet Socks

Garn: Lornas Laces Shepherd Sock

Veldig enkelt mønster, godt garn, minner litt om Wollmeise.

Ellers fikk jeg etter tips på Ravelry tak i en dunk med Wollmeise-vaskemiddel. Nå lukter all finvasken min garn.

I've finished a couple of socks, nice patterns and nice yarn.

Ikke mye nytt her

Sånn går det når man strikker på to store ting samtidig, og har lagt til seg en vane om å bare blogge ferdige prosjekter.

Men nå er den ene ferdig!

Featherweight cardigan i merino lace fra 100purewool.com. 120 gram.

Nå skal jeg nøste opp litt sokkegarn.

I've finally finished my Featherweight cardigan, and I can move on to smaller projects for a while.

Skjerf i mai?

Ja, jeg bare måtte. For jeg fikk tak i Skinnjakken. Den jeg har lett etter lenge. Billig var den også, og den passet faktisk ikke så verst (det er et evig problem - passer det oppe, er det for stort lenger ned). Men halsen var litt åpen. Og fargen passet perfekt til garnet jeg hadde kjøpt inn med dette prosjektet i tankene:

Jeg tror dette er det deiligste garnet jeg noen gang har strikket av. Manos Silk Blend, mykt garn, vakre farger, lett å få jevnt. Jeg er bare spent på hvor mye det tåler. Har veldig lyst til å strikke en genser.

Oppskriften er Just Enough Ruffles. Jeg la opp 220 masker istedenfor 200, var bekymret underveis både for om det ble stort nok, og for om jeg skulle få nok garn, men det er stort nok i massevis, og jeg har 16 gram garn igjen.

My new leather jacket required a new scarf. Just Enough Ruffles, in Manos Silk Blend.

Kabelforviklingar

Her har det vært stille en stund. Ikke fordi jeg ikke strikker, men fordi jeg hadde besøk av eldstemann noen dager. Og som unge menn flest, er han eier av en uhorvelig mengde kabler. Da han pakket og dro, pakket han med seg USB-kabelen til kameraet mitt sammen med de andre.

I dag kom den tilbake, og jeg fikk lagt inn bilder av min nye sommerjakke:



Whisper Cardigan fra vårnummeret til Interweave Knits, strikket i kasjmirgarn fra Colourmart. Lett, myk og passe varm til sommerbruk, jeg tenker kjølige kvelder og kontor med klimaanlegg.

Det blir spennende å se hvor mye den blir brukt, og hvor mye den tåler, men jeg har allerede nøstet opp garn for å strikke Hannah Fettigs neste, Featherweight.

My Whisper Cardigan i cashmere is finished, I hope to get a lot of wear out of it this summer.

February Lady i mai

Min forrige February Lady Sweater var så vellykket - jeg har brukt den masse - at jeg ville ha en tynnere og lettere til sommerbruk.

Siden garnet var tynnere, brukte jeg pinne 4 og la opp til største størrelse. Deretter bare prøvde jeg underveis, og strikket til det passet. Denne blir ikke noe fin hvis den er for stor, og silkegarn siger i bruk, så jeg prøvde å ta sjansen på å lage den mindre enn jeg trodde den måtte være.

Nå er problemet at hele greia veier 264 gram, og selv silke siger vel ikke hvis ikke noe drar i det, men jeg blokket så godt jeg kunne, og resultatet er greit nok:

Jeg felte av de ekstra maskene under armen, både på ermene og bolen, for at den ikke skulle bli for vid. Jeg er nemlig bredest øverst. Og bredden er fin.

Garnet er nok en gang silkegarn fra Colourmart, men nå vet jeg ikke hva jeg skal finne på med de resterende 300 gram jeg har av den fargen.

I've made a summer version of the February Lady Sweater, in silk. It's super-light and airy.

Vareopptelling

Jeg var nettopp innom Pinneguris blogg og leste om strikkegale mennesker som strikker 52 sokker i året. Det hadde jeg aldri klart, tenkte jeg. Strikke så mye?

Nå er det en fin funksjon på Ravelry som lar meg sortere prosjekter etter tidspunkt for fullførelse. Og siden jeg aldri har ufo'er, er den ganske pålitelig i forhold til hvor mye tid jeg bruker.

La meg se... siden denne tiden i fjor har jeg fullført 50 prosjekter. Derav tre gensere/jakker til meg selv, og en ullbukse. Og et ullteppe. Og fire sjal av den større sorten.

Jeg må få meg et liv.

Counting my projects on Ravelry, I found out that I've finished 50 during the last year. I need to get a life.