Av og til er det greit å kunne strikke

Datteren min er heldig og arver masse pent tøy av kusinen sin. For en liten stund siden kom søsteren min innom med nok en velfylt kasse. Der var det en sommerkjole som barnet straks erklærte at hun skulle bruke i besteforeldrenes gullbryllup.

Kjolen var fin den, men med det været vi har hatt til nå så tok jeg ikke sjansen på halterneck. En bolero var nødvendig. Heldigvis hadde jeg allerede planlagt å strikke en til henne, og hadde garnet, lilla Rowan Calmer, liggende på vent. Og heldigvis var lilla perfekt til kjolen, som hadde litt av samme fargetone i blomstene.

Hun fikk velge hvordan den skulle se ut selv, og valgte maken til en jeg har strikket før. Det var ikke meg imot, for den er både enkel og fin. Egentlig for mye tykkere garn, men det var raskt gjort å regne ut nytt maskeantall (la opp 79 til en niåring med Rowan Calmer).

Her er hun klar for fest, og det var en hyggelig kveld.

My daughter needed a shrug for her new summer dress, it's cold in the evenings.

Racerstrikker?

Ikke egentlig, jeg har holdt på med den siden mars, da... den var togstrikk ganske lenge, til tross for mønsteret. Da jeg strikket første rapport var jeg overbevist om at dette kom jeg aldri til å lære utenat, men i løpet av den andre satt det. Sjette mønsteromgang var en plage (i motsetning til hos andre på Ravelry, som klager over den femte), så den gjorde jeg hjemme i sofakroken med briller på.

Så leste jeg at den vokser, og det er jo lett å tenke seg ut fra mønsteret. Dermed lagde jeg den ganske kort, og hadde full panikk da jeg prøvde den på etter å ha felt for skuldre, og så at den bare nådde meg til bukselinningen.

Det hadde jeg ikke behøvd å bekymre meg for:

Apropos skuldre så fant jeg ut da jeg nådde skulderfellingen at noe var riv, ruskende galt med oppskriften. Det sto at jeg skulle ha 25 masker - og jeg hadde 35. Jeg leste oppskriften omgjen og omigjen, og klarte ikke å finne hvor jeg hadde gjort feil. Så da var neste skritt Ravelry-melding til designeren. Et par dager senere kom ny oppskrift, men jeg kan ikke skjønne annet enn at den fortsatt er feil. Uansett bestemte jeg meg for å beholde maskeantallet, siden jeg så på flere bilder av denne at den har en tendens til å skli ned av skuldrene. Det var ikke vanskelig å modifisere litt, og skuldrene er helt fine med 10 masker ekstra synes jeg.

Oppskrift: Honeybee cardigan

Garn: Wollmeise 100 % superwash, farge Indisch Rot

Denne blir god å ha på kjølige sommerkvelder, og inne på kontor med klimaanlegg.

In spite of pattern errors I managed to finish my Honeybee cardigan, and in fact I think the errors made it better.

På høy tid at det skjedde noe her

Jeg har strikket på to jakker til meg selv parallelt. Da tar det tid før det er noe ferdig å vise frem. Men nå er den ene ferdig, og den andre nærmer seg.

Så jeg tok en tur ut i blomsterbedet:

Den er ganske fin på også, men fargen er ikke lett å fange:

Detaljbilder med litt blå kontrast blir best:

Garnet er Bugga i fargen Tomato frog, og et så vakkert garn trenger en enkel oppskrift. Jeg fant Gemma, og selv om den egentlig er til litt tykkere garn, er det ikke så vanskelig å tilpasse når man strikker ovenfra og ned. Nå har jeg lært omtrent hvor mange masker jeg trenger, og neste prosjekt blir kanskje nedenfra. Jeg får se, det blir noen måneder til. Dette garnet er nemlig for varmt til å strikke med om sommeren.

My first Bugga cardigan, in a lovely red colour.

Venter på våren

Jeg hadde bestemt meg for å strikke Paper dolls både til jentungen og til meg selv. Først til henne, for å teste mønsteret. Og så til meg selv, men uten dukker, for jeg synes det blir i barnsligste laget for en som nærmer seg femti.

Det var jo en strek i regningen at barnet ikke ville ha dukker hun heller, men uglene ble bra de.

Så var det å lete etter et motiv jeg kunne bruke. Så godt som samtlige Ravelry-alternativer innebar et dyr. Ugler, ekorn, katter. Fint det, men tillater ikke særlig fargebruk. Og jeg var syk etter litt farger etter denne lange vinteren. Jeg ville ha blomster!

Så fant jeg noen tulipaner. Tvilte en god stund på om jeg ville klare å strikke et mønster med så rette kanter pent, og tegnet et mønster basert på Cottage Garden blomstene. Var i gang med å strikke, men det kjentes ikke bra. Det er vår - jeg vil ha tulipaner. Jeg tok sjansen, og fikk det faktisk til.

Jeg var en stund i tvil om disse to fargene - er de forskjellige nok til å gi kontrast? Men jeg synes det ble fint, og vårlig.

Hagen er fortsatt like grå, men det varer forhåpentligvis ikke så lenge nå.

My Wollmeise spring sweater is finished. I just had to have colour and flowers now. Tulips!

Uglegenser

Jeg har lenge hatt planer om å strikke Paper dolls både til niåringen min og meg selv. Men jeg synes ikke det dukkemønsteret passer for voksne, så jeg satt på Ravelry og kikket etter alternativer. Det så selvsagt barnet, som erklærte at de uglene var "kjempesøte" og at hun ville ha sånne.

Men hvilken farge har ugler? Og hva passer til turkis, som var fargen hun valgte? Jeg tenkte lenge på gult, eller gulbrunt. Men siden det ventede gulbrune garnet ser ut til å ta litt for lang tid i posten, ga jeg opp ventingen og tydde nok en gang til mangefarget garn. Ugler er jo spraglete, ikke sant?

De kommer ikke så tydelig frem på bildet, de er lettere å se i virkeligheten.

Jeg liker detaljene på denne:

Selv om de tok tid. Spesielt maskeopplegget, det var mye arbeid å unngå løse masker på første vanlige omgang.

Men jeg er friskt i gang med en til meg selv også. Selv om jeg fortsatt ikke vet hvilket motiv jeg skal ha.

My daughter wanted her Paper dolls sweater to have owls. "They're so cute, mom."

Ferdig, og perfekt

Jeg er så veldig fornøyd. Dette er kanskje ikke noe man umiddelbart legger merke til, ingen knallfarge, ingen dekorative ryggedetaljer som på kåpen, men den bare passer. Alt er pent, og den er perfekt på meg. Denne kommer jeg til å bruke mye.

Egentlig hadde jeg bestemt meg for knappestolper i vrangbordstrikk. Jeg hadde lagt masse arbeid i å finne ut hvordan jeg da skulle skjule klippekanten, for jeg tror ikk det blir pent å strikke et belegg og sy på i dette garnet. Men i siste liten fant jeg ut at alle de mulige løsningene innebar mer sying enn jeg er klar for, og strikket glattstrikk. Det var en meget god avgjørelse.

Og igjen opplever jeg at denne fargen er umulig å fotografere, spesielt i nærbilde. Den er ikke turkis, den er grønn.

Alt var jo så perfekt, og alt gikk så fint. Etter råd fra flere sydde jeg klippesømmen, men plukket opp til knappestolpen før jeg klippet, ellers var det visst risiko for at ting kunne rakne. Og jeg så jo at det raknet veldig lett da jeg klippet. Etterpå tok jeg straks jakken på for å se for første gang hvordan den ble som jakke og ikke som genser. Spent ut foran speilet. Og der - skrekk og gru - så jeg et hull. Et stort hull. Jeg så tverst gjennom og inn på den hvite genseren jeg hadde under.

Jeg hadde veldig høy puls i noen sekunder mens det raste hjelp, hva gjør jeg nå gjennom hodet.

Til jeg så at hullet var et knapphull.

Ut og ta bilder:

Jeg synes fargeeksperimentet ble vellykket også. Zenzi er en vakker farge, men vanskelig å bruke.

My Wollmeise Drops jacket is finished. I love it, and expect to wear it a lot.

Det nærmer seg ferdig

Jeg har holdt på med en jakke en god stund (siden januar). Mye glattstrikking, og den var fast følgesvenn på toget lenge. Men i går felte jeg endelig av den siste ermemasken, og jeg satt oppe litt ekstra lenge for at den skulle bli ferdig i vaskemaskinen. Mariann rådet meg nemlig til å vaske den før jeg sydde sømmen foran for klipping og knappestolpe. Ja, og så skal jeg plukke opp til knappestolpen før jeg klipper. Det blir senere i kveld.

Men da jeg kom hjem fra jobb i dag måtte jeg opp på badet med en gang og prøve den. Og den er perfekt! Nå gjelder det bare å orke oppløpssiden.

I'm making a Wollmeise cardigan, and here it is before steeking the front.