Hvitt tilbehør

Jentungen trenger litt tilbehør til en ermeløs hvit kjole. Ermeløst kan fort bli kaldt i Norge. Så jeg kjøpte inn 300 gram hvit merino fra http://www.colourmart.com/, og forberedte meg på å strikke Reid fra Knitty. En fin jakke, tenkte jeg.

Det tenkte ikke hun. Altfor barnslig, visstnok. Litt nyorientering måtte til, masse mønstersøk, og spørsmål på Ravelry endte i to plagg.

Først Retro Redux Shrug fra boken Lace Style. Egentlig en voksenoppskrift, men også i tykkere garn, så jeg regnet med at det ville gå greit å forminske den. Det gjorde det, men den kunne ikke vært noe mindre. Jeg felte nok en gang av med Elizabeth Zimmermanns sydde avfelling, denne gangen gikk det bedre, men selv med denne avfellingen er kanten fortsatt nokså stram. Prinsippet for boleroen er derimot utmerket, og det kan godt hende det blir flere av disse. Hun liker sånne.

Så ønsket hun seg et sjal. Til en åtteåring synes jeg det passet best med Flower Basket, selv om jeg ikke er så veldig begeistret for mønsteret selv. Jeg vil ha mer firkanter og rette linjer. Men det ble ganske fint i hvitt.

Godt å ha det unnagjort! Nå trenger vi bare noe hårpynt.

I've made a couple of things for my daughter, to complement a sleeveless white communion dress.

Mer om mangefarget garn

Av og til har man flaks, og finner det riktige maskeantallet.

Her kunne jeg påberopt meg vitenskapelig fremgangsmåte og kald beregning, men i virkeligheten ble det bare sånn fordi jeg fulgte oppskriften. Underveis var jeg riktignok i tvil man en gang, og flere av mine medpassasjerer på toget har nok undret seg over hvorfor jeg satt og strakk sånn i skjerfet hele tiden, men det virket ikke på noen måte som at dette kom til å bli langt nok, og jeg var bekymret. Dog ikke bekymret nok til å rekke opp og strikke en rapport mindre i bredden - da ville jeg jo mistet fargefordelingen.

Så la jeg skjerfet i bløt, og du verden som det vokste. Jeg trengte knapt å strekke det noe særlig mens det tørket, og etterpå hadde jeg dette:

Mønsteret er Midwest Moonlight, fra boken Scarf Style.

My Midwest Moonlight scarf turned out to be long enough after I blocked it, and the colours pooled nicely.

Ulempen ved å bo alene

Er at jeg må fotografere alt selv. Å fotografere sine egne legger er ikke spesielt enkelt. Det var så vanskelig at jeg i desperasjon ba åtteåringen om hjelp, men alle hennes bilder ble uskarpe.

Alternativet til å skaffe en mann i huset er selvsagt å skaffe et bedre kamera enn kompaktknøttet mitt, med selvutløser og stativ. Det er muligens enklere.

Dette er det beste bildet jeg tok selv, tror jeg:

Oppskrift: Sødera Socks

Garn: Wollmeise Sockenwolle 80/20 Twin, farge Fratello

Ingen bilder jeg har tatt yter disse i nærheten av rettferdighet. Fargen er så vakker at jeg klør i fingrene etter å kjøpe en hespe til. Så langt har fornuften seiret.

Jeg strikket til jeg var tom for garn, og heldigvis hadde jeg 159 gram, da ble de såvidt lange nok. Hælen i oppskriften virket rar, så jeg strikket "Brainless" hælen istedenfor, men brukte bare vanlige rettmasker hele veien. Nå kan jeg denne hælen godt nok til å strikke den uten oppskrift, og den blir veldig fin.

Til avfellingen lærte jeg meg Elizabeth Zimmermanns sydde avfelling. Det gav et veldig bra resultat, og det skulle bare mangle, i og med at jeg brukte to og en halv time... Typisk eksempel på hva som skjer når jeg prøver å gjøre noe med en synål.

I've made stockings from my "Fratello" yarn. The colour is so pretty that I want more, but I'm trying to control myself.

Om mangefarget garn

Det er ofte så fristende. Vakre hesper med mangefarget garn, gjerne håndfarget. Det må jo bli fint?

For det første blir man ofte overrasket når garnet man har bestilt på nett kommer, og ikke ligner så veldig på bildet. Og så skal det strikkes, og i det ferdige plagget er det ikke alltid at fargene kommer til sin rett.

Jeg hadde lyst til å gi opp mer enn én gang underveis med dette. Men jeg pleier ikke å gi meg, og jeg vil ikke ha UFO'er i hus, så jeg sto på. Og lot meg oppmuntre på S'nB av sidemannen, som mente at det sikkert ville være noen som likte dette også. Ok, tenkte jeg, gavekassen.

Nå er det ferdig, og jeg slengte det rundt meg for å fotografere. Og du verden, det ble ikke så verst. Utrolig hva litt blokking kan gjøre, dessuten kledde det meg. Faktisk er fargene ganske fine likevel. Så nå får jeg se hva jeg gjør med det.

Her skulle det vært et bilde som viser hvor fint sjalet ble på meg, men jeg ser ikke så fin ut på bilder, spesielt ikke med et digert forkjølelsessår...

Mønster: Juno Regina

Garn: Merino lace fra 100purewool.com

Jeg gir meg jo ikke med dette. I ett års tid har jeg hatt to vakre hesper med sokkegarn liggende og vente på det perfekte prosjektet. Når jeg ser på Ravelry, ser jeg at akkurat dette garnet veldig ofte ikke blir særlig pent, spesielt ikke når det strikkes som sokker. Så nå starter jeg på et skjerf, og så får vi se. Det er deilige, friske farger i det minste, akkurat det jeg trenger nå mens jeg venter på våren.

Shibui Sock, farge Spectrum

Ellers har jeg det moro med å bruke det jeg lærte av Brainless til å strikke et par strømper. Hælen på Södera Sock virket rar. Jeg bruker hullmønsteret uendret, men strikker hæl og tå som på Brainless, bare uten vridde og vrange masker. Fungerer fint så langt.

I often find that handpainted yarn looks better in the skein than when it's knitted up. I wanted to quit more than once, but I've finally finished the Juno Regina stole. Now I'm taking on a new challenge, making the Shibui Sock colour "Spectrum" work, and I'm knitting a new pair of Wollmeise socks.

Brainless

Endelig er de ferdige. Først satte jeg meg på pinnen så den knakk da jeg var nesten ferdig med den første sokken, og måtte vente halvannen uke på pakke fra Get Knitted med ny. Så rakk jeg å angre dypt og inderlig på at jeg forlenget skaftet og fulgte oppskriften med to vridd rett og en vrang. Det flyter ikke akkurat lett avgårde... men det blir jo pent, da.

Og sokkene er fantastiske. Vakre å se på, deilige å bruke. Må ha mer garn!


My "Brainless" socks in Wollmeise are finally finished. These are my new favourite socks.

Cobblestone

Da jeg fant oppskriften på Cobblestone i barnestørrelse så jeg for meg en harmonisk familiescene med vakre barn i matchende gensere. Dermed satte jeg i gang med å strikke. Jentungens genser er ferdig, i samme garn som ullbuksen hennes. Fint sett til bruk under vinterdressen, og både hun og jeg er fornøyde.

Men jeg hadde nok gjort opp regning uten vert. For storebror sier kategorisk nei til å bruke hjemmestrikket ullgenser. Det burde jeg egentlig ha skjønt på forhånd. Så familieidyllbildene er visst avlyst.

I've made a Cobblestone sweater for my daughter. The original plan was to make one for my son as well, but he flatly refuses to wear home-made wool, so I guess I have to abandon the plan of idyllic family photos.

Enda en ullbukse

Jentungen min er fortsatt glad i ullbukser. Og siden jeg syntes den jeg strikket til meg selv satt ganske bra, har jeg laget en til henne også. Oppskriften var enkel å modifisere, jeg la bare opp litt færre masker, og strikket vrangbord med to rette og tre vrange istedenfor fem.

Garnet er Cascade 220, et nytt og hyggelig bekjentskap. Jeg har allerede kjøpt fire nøster til for å strikke en matchende Cobblestone-genser.

Den genseren hun har på her strikket jeg for mange år siden til eldstemann, med restegarnet etter en Kaffe Fassett-genser.

I've made wool tights for my daughter too. And she's wearing and old sweater that I made for her brother many years ago, I had lots of leftover yarn from a Kaffe Fassett sweater.