You make me smile

Jeg er blitt nominert av amylin (takk!).

Jeg skal nominere 5 andre, og velger Galadriel, Tekopp, Silja og Pinneguri, og så sender jeg en over Atlanteren til Ruth.

I've been given a "You make me smile" by amylin, and I'm passing it on to five other bloggers.

Små belønningsprosjekter

Etter å ha brukt så lang tid på ett prosjekt som jeg brukte på Kauni-genseren, er det godt å lage noe som blir fort ferdig.

I vinter kjøpte jeg 450 gram kasjmir-garn fra Colourmart. Det ble en genser til meg selv, en bolero til jentungen, og fortsatt hadde jeg garn igjen. Så da lagde jeg et Bainbridge Scarf, for å bli kvitt restene:


Ble jeg kvitt restene? Nei, da... dette er visst et lite skjerf. 20 gram veier det. Og jeg har fortsatt 60 gram garn igjen. Urk. Nå begynner jeg å bli lei av den fargen.

I London kjøpte jeg meg ny, blågrønn vinterkåpe. Så da måtte jeg ha et matchende hodeplagg. Heldigvis hadde jeg garn liggende, en farge jeg bare måtte ha, uten at jeg ante hva jeg skulle ha den til da jeg kjøpte det fra handpaintedyarn:

Mønsteret er Last Minute Purled Beret av Wendy Bernard, men siden jeg ikke er særlig glad i utseendet til vrangmasker, og spesielt ikke når garnet skifter farge, har jeg valgt å ha rettmaskene ut. Jeg dro den over skrivebordslampen til jentungen for å ta bildet. Vurderte å dra til foreldrene mine og fotografere på bysten av min oldefar, men det får være grenser for hvor langt man skal gå for å få gode blogg-bilder, ikke sant?

Og nå har jeg faktisk ingen prosjekter på pinnene. Det er vel på tide å starte på julegaver, tror jeg.

I've celebrated the finish of the Kauni sweater by making a couple of quick projects. Bainbridge scarf for my daughter, and a beret for myself. Winter is coming.

Kauni-genser

Det kjennes som jeg har strikket på denne i evigheter, men jeg begynte jo på den i september. Jeg tror jeg hadde glemt hvor kjedelig ribbestrikk er.

Ikke fant jeg det perfekte mønsteret heller, så jeg satte igang med et Garnstudio-mønster som guide, og improviserte ivei. Først fant jeg ut at her måtte jeg strikke rundt opp til ermene, ellers ville det bli stygt i sidesømmene, siden fargene neppe ville passe. Da jeg nådde ermefellingen, kom jeg på at dette var ikke så greit som jeg trodde, for hvordan skulle jeg finne det rette punktet på garnet til å starte på ryggen, når fronten var ferdig? Og ville jeg få nok garn, hvis jeg delte opp på den måten?

Så jeg fortsatte å strikke rundt, med klippemasker til ermeåpningen. Det gikk forsåvidt greit.


Tid for ermer. Jeg hadde en sterk mistanke om at det ville bli vanskelig å finne det riktige punktet på garnet til å få erme nummer to likt som det første. Prøvde å måle meg frem til hvor jeg var i fargerapporten, men det resulterte mest i garnkaos i sofaen. Så jeg tenkte at pytt, pytt, de må vel ikke være helt like? Og strikket ivei, til jeg så at et erme som kun var orange, rødt og lilla neppe ville se særlig bra ut sammen med resten av genseren.

Tid for å gå i tenkeboksen.

Hva om jeg strikket begge ermene samtidig? Med klippemasker mellom? Jeg luftet idéen for en strikkende venninne, og vi mente det burde gå.

Opprekking, ny strikking.



Og visst gikk det! Fellingene for ermetopp bød på diverse utfordringer, men ingen som ikke lot seg løse. Jeg kan ikke merke at sømmen under ermet er noe stivere eller mer klumpete enn den ellers ville vært (jeg hater å strikke ermer på strømpepinner, så de ville blitt strikket frem og tilbake uansett).

Jeg skulle ha tatt et bilde av badekaret mitt etter at jeg hadde vasket genseren. Det så ut som jeg hadde vasket en parkdress... Jeg hadde litt balsam i siste skyllevann, og genseren er blitt mye mykere.

210 gram garn gikk med, og den er stor nok til å passe snart-syvåringen en god stund.

The Kauni sweater for my daughter is finally finished, after a lot of ripping and steeking. I think this yarn looks so good on its own, it doesn't need a fancy pattern.

Odessa

Sjalet til jentungen ble så fint at jeg syntes hun trengte en passende lue til.

Odessa-oppskriften er jo til litt tykkere garn, så selv om luen skulle passe til en seksåring, la jeg opp 130 masker istedenfor 110. Kunne nok godt ha lagt opp 140 eller 150 også, men den passer ihvertfall i år.



I've made an Odessa hat for my daughter, to match her shawl.

Pomatomus

Så vakre de er! Og mønsteret var overraskende enkelt og logisk; raskt lært.

Det som ikke var like morsomt, var alle de vridde maskene. Vridde masker på 2,5 bambuspinner... det er et under at ingen av dem knakk. For ikke å snakke om hvor lang tid det hele tok.

Men nå er de ferdige, og jeg må bare beundre føttene mine:



I've finished Pomatomus, and I now own a pair of beautiful socks, although I hated the amount of "ktbl" I had to do.

London-sokkene

...er ferdige. Helt enkle sokker som jeg kunne strikke ivei på mens jeg ventet på flyet, på flyet, på flybussen, og litt på hotellrommet om kvelden.

"Flyverten" kommenterte at det var så fine farger. Det synes jeg også. Opal Hundertwasser-garn.

I've finished the socks that I brought with me to London, to knit on the plane, airport and bus.

London

Vi har vært i London på en liten høstferie. Det ble en vellykket tur. Jeg var jo litt spent på forhånd, på å ta med meg to barn til en storby, og være alene om ansvaret. Men alt gikk fint, og barna var så flinke.

Det var stas med toetasjers busser og frokostbuffet på hotellet. For ikke å snakke om Rainforest café.

Vi besøkte Tower of London, og barna prøvde hvordan det var å være inni en middelalderhjelm på slagmarken:

Kronjuvelene var nok likevel det mest spennende. Mesteparten av dagen etter ble tilbragt på Science museum og Natural history museum. Vi kunne nok greit tilbragt noen uker der uten å få med oss alt.

Og så måtte jeg selvfølgelig handle garn. Guttungen lurte på hvorfor jeg skulle i alle disse garnbutikkene, "for du har jo garn". Jeg spurte ham hva han skulle på Games Workshop, siden han allerede har Warhammer-miniatyrer. Han tok poenget.

På John Lewis fant jeg dette (avbildet i deilig høstsol på stuebordet):

og dette:


Jeg klør litt i fingrene etter å strikke Lizard Ridge. Ser det for meg som et prosjekt over litt tid.

Siden det bare var noen få stopp på undergrunnen fra hotellet, tok vi oss en tur til East Putney, og Stash Yarns:

Farlig mye fint garn der, og det var ikke lett å bestemme seg. Men til slutt kom jeg meg ut med dette:

Underveis strikket jeg på et par sokker til meg selv. De er nesten ferdige. Jeg skulle kanskje tatt bilder av dem i London?

We've been in London for a couple of days. Since I brought the children, I had to adapt to them, but I got to visit a couple of yarn shops and try some new yarns that I can't get at home. And we visited Tower of London and the museums. The most popular place was the Rainforest café, though.