Ferdig, og perfekt

Jeg er så veldig fornøyd. Dette er kanskje ikke noe man umiddelbart legger merke til, ingen knallfarge, ingen dekorative ryggedetaljer som på kåpen, men den bare passer. Alt er pent, og den er perfekt på meg. Denne kommer jeg til å bruke mye.

Egentlig hadde jeg bestemt meg for knappestolper i vrangbordstrikk. Jeg hadde lagt masse arbeid i å finne ut hvordan jeg da skulle skjule klippekanten, for jeg tror ikk det blir pent å strikke et belegg og sy på i dette garnet. Men i siste liten fant jeg ut at alle de mulige løsningene innebar mer sying enn jeg er klar for, og strikket glattstrikk. Det var en meget god avgjørelse.

Og igjen opplever jeg at denne fargen er umulig å fotografere, spesielt i nærbilde. Den er ikke turkis, den er grønn.

Alt var jo så perfekt, og alt gikk så fint. Etter råd fra flere sydde jeg klippesømmen, men plukket opp til knappestolpen før jeg klippet, ellers var det visst risiko for at ting kunne rakne. Og jeg så jo at det raknet veldig lett da jeg klippet. Etterpå tok jeg straks jakken på for å se for første gang hvordan den ble som jakke og ikke som genser. Spent ut foran speilet. Og der - skrekk og gru - så jeg et hull. Et stort hull. Jeg så tverst gjennom og inn på den hvite genseren jeg hadde under.

Jeg hadde veldig høy puls i noen sekunder mens det raste hjelp, hva gjør jeg nå gjennom hodet.

Til jeg så at hullet var et knapphull.

Ut og ta bilder:

Jeg synes fargeeksperimentet ble vellykket også. Zenzi er en vakker farge, men vanskelig å bruke.

My Wollmeise Drops jacket is finished. I love it, and expect to wear it a lot.