Nå som jeg er ferdig med sokker, må jeg begynne på noe annet på toget. Siden jentungen hadde nøstet garnet for meg, var ikke nøstet helt som jeg er vant til, for å si det sånn... og da jeg endelig fikk tak i trådenden, fulgte en diger garnkvase med. Den måtte jeg jo strikke meg gjennom - kunne vel ikke ta med sånt på toget?
Det lover bra så langt. Til tross for ekstrem ubesluttsomhet rundt mønsteret. Først startet jeg med pinne 3, for det passet best for garnet syntes jeg. Men skjerfet ble så smalt, og jeg så at det tålte tykkere pinner. Rekke opp, skifte til 3,5. Mye bedre. Så skulle det være økninger ved å strikke i fremre og bakre maskeledd. Men det ble så tett, og tungt å strikke var det også. Så jeg rekket opp igjen, og startet med kast istedenfor. Det ble jo veldig hullete, da...
Avgjørelser, avgjørelser...
Nå har jeg bestemt meg for at jeg har rekket opp nok, og at jeg bare får gjøre meg ferdig. Jo, jeg har det! Tror jeg.
Ellers vokser cowl-en min:
Grei tv-strikking. Det går faktisk fortere enn jeg hadde fryktet. Og den ser ut til å passe perfekt.
I've started knitting a chevron scarf; this will be my train knitting for the next weeks. And my Somewhat Cowl is growing steadily.
No comments:
Post a Comment