Kauni-genser

Det kjennes som jeg har strikket på denne i evigheter, men jeg begynte jo på den i september. Jeg tror jeg hadde glemt hvor kjedelig ribbestrikk er.

Ikke fant jeg det perfekte mønsteret heller, så jeg satte igang med et Garnstudio-mønster som guide, og improviserte ivei. Først fant jeg ut at her måtte jeg strikke rundt opp til ermene, ellers ville det bli stygt i sidesømmene, siden fargene neppe ville passe. Da jeg nådde ermefellingen, kom jeg på at dette var ikke så greit som jeg trodde, for hvordan skulle jeg finne det rette punktet på garnet til å starte på ryggen, når fronten var ferdig? Og ville jeg få nok garn, hvis jeg delte opp på den måten?

Så jeg fortsatte å strikke rundt, med klippemasker til ermeåpningen. Det gikk forsåvidt greit.


Tid for ermer. Jeg hadde en sterk mistanke om at det ville bli vanskelig å finne det riktige punktet på garnet til å få erme nummer to likt som det første. Prøvde å måle meg frem til hvor jeg var i fargerapporten, men det resulterte mest i garnkaos i sofaen. Så jeg tenkte at pytt, pytt, de må vel ikke være helt like? Og strikket ivei, til jeg så at et erme som kun var orange, rødt og lilla neppe ville se særlig bra ut sammen med resten av genseren.

Tid for å gå i tenkeboksen.

Hva om jeg strikket begge ermene samtidig? Med klippemasker mellom? Jeg luftet idéen for en strikkende venninne, og vi mente det burde gå.

Opprekking, ny strikking.



Og visst gikk det! Fellingene for ermetopp bød på diverse utfordringer, men ingen som ikke lot seg løse. Jeg kan ikke merke at sømmen under ermet er noe stivere eller mer klumpete enn den ellers ville vært (jeg hater å strikke ermer på strømpepinner, så de ville blitt strikket frem og tilbake uansett).

Jeg skulle ha tatt et bilde av badekaret mitt etter at jeg hadde vasket genseren. Det så ut som jeg hadde vasket en parkdress... Jeg hadde litt balsam i siste skyllevann, og genseren er blitt mye mykere.

210 gram garn gikk med, og den er stor nok til å passe snart-syvåringen en god stund.

The Kauni sweater for my daughter is finally finished, after a lot of ripping and steeking. I think this yarn looks so good on its own, it doesn't need a fancy pattern.