Kasjmirrester ble mykt vintertilbehør

Det var denne halsen jeg falt for, og siden den foreslo garnrester av en sort jeg hadde liggende, var det bare å sette i gang.  Ikke alt var like tykt, og ikke alt så like fint ut underveis, men jeg er ganske fornøyd med det ferdige resultatet:

Og siden den er veldig varm, trengte jeg en lue å bruke sammen med den, er det kaldt nok for denne, må man ha lue.  Kasjmir/silkegarn oppfører seg dårlig i vrangbord.  De fleste luer har vrangbord.  Så da ble det litt leting, og litt improvisering:

Litt i største laget kanskje, også for meg.  Det er barnet som er modell for anledningen. Men det får gå - det skal være baggy for tiden, ikke sant?

Garnet er mye forskjellig, det eneste det har felles er opphav fra Colourmart.  Noe ren kasjmir, noe silkeblandet, noe av uvisst fiberinnhold, men jeg mener det skal være kasjmir i alt. Alt fra enkel til syvdoblet tråd, og pinne 3,5.

New cashmere leftover cowl and hat.  Ready for winter.

Restegarngenser

Det ble litt rester etter skjørtet, siden jeg feilberegnet en smule.  Så da fikk yngste Skappel-genseren som alle strikker nå.  Fasongløs, kun kledelig på de sylslanke (det er hun jo, siden hun bare er 11), og utrolig kjedelig å strikke.  Men jeg tror den vil bli brukt, og det er jo et vesentlig poeng.

Hun er på vei til friidrettsstevne, derfor løpetights.

"Everyone" in Norway is making this sweater now, after it was posted on a celbrity blog.  Personally I find it boring and unbecoming, but my daughter loves it, and since I hade suitable yarn left over from my skirt, I went ahead, at least I've made something that she's going to use a lot.

Skjørt

Det har jeg ikke prøvd før.  Jo forresten, en gang for mange år siden, da jeg var ung og slank.  Nå er jeg bare og.  Og jeg orker ikke å ta bilde av det på meg i dag, det er for varmt og fuktig ute.

Lanesplitter skal egentlig strikkes i Noro Kureyon, men det er dyrt, og så hadde jeg lyst til å prøve det nye Drops-garnet Big Delight, som er omtrent like tykt og med lange fargeskift.  På tilbud var det også.  Siden oppskriften sa at jeg trengte 6-7 nøster, safet jeg og kjøpte 8.  Det var en tabbe, for det viste seg etter hvert at garnmengden minket veldig sakte, og først da falt det meg inn å sjekke vekten på nøstene.  100 gram, ja.  Jeg har litt restegarn kan man si.

Og hvordan er så garnet?  Mykere enn Noro-garnet.  Mindre oppsop fra stallgulvet.  Og det er ren ull, i motsetning til vanlig Delight, som jeg synes er ekkelt.  Fargene er selvsagt ikke like fine, og hvordan det tåler bruk vil vise seg.  Lizard Ridge teppet mitt i Kureyon har holdt seg veldig fint, men det er gjerne sånn at jo mykere desto mer nupping, så vi får se.

Linningen er i et bomullsgarn jeg hadde liggende.

I've finished knitting a skirt for myself, for the first time in many years.

Ugler

Endelig fikk jeg strikket denne.  Jeg har hatt lyst på den lenge, men innser at den neppe ville kle meg, og dessuten at den ville blitt lite brukt, det er altfor varmt innendørs for den.

Men nå er yngste stor nok for minste voksenstørrelse:

Og så utrolig fort det går å strikke i så små størrelser!  Jeg mistenker at det blir flere nye gensere på henne snart.

Owls for my daughter - she fits in the smallest adult size now.

Litt mer sommerlig genser

I Blackhill ull/bomull fra garnudsalg.dk.  Jeg er fortsatt ikke fornøyd med servicen til butikken, men jeg elsker dette garnet, så jeg prøver å se mellom fingrene med det.

Jeg visste bare at jeg ville ha en lett og luftig sommergenser, så jeg startet med Still light mønsteret, og improviserte etter delingen til ermer.  Litt lenger i hver side, og albuelange ermer.  Dobbelt garn på pinne 4.

My new summer sweater is in a wool/cotton blend, and improvised.

Ulljakke i juli

... og det føles ikke engang feil.  Å komme hjem fra Spania var kuldesjokk, men i det minste hadde endelig de riktige knappene til jakken ankommet og kunne sys på.

Jeg var lenge i tvil om hvorvidt tverrstriper er spesielt lurt når man ikke trenger mer bredde, men hadde så lyst på jakken at jeg overbeviste meg selv om at den loddrette linjen i knappestolpen ville hjelpe.  Fin er den ihvertfall.

Paulie i Wollmeise Twin.  Fargene er Jeton, Babe og Koralle.

Og her er en knapp:

It's so cold here, I can even use my new Wollmeise cardigan i the middle of July.

Hva kan man gjøre med rester av sokkegarn?

Jeg trodde jeg fant en god løsning.  Men dette var vanvittig kjedelig og tidkrevende, og jeg vet ikke om jeg orker flere:

Man legger opp en ufattelig mengde masker (jeg trodde jeg tok i med 450, men færre kunne det ikke vært), og strikker på retten en rett, en løs av med garnet foran, på vrangen, en vrang og en løs av med garnet bak.  I ufattelig mange omganger.  Garnendene blir til frynser, og jeg la til noen ekstra.  Cirka 150 gram restegarn ble jeg ihvertfall kvitt, i 11 forskjellige wollmeise-farger.

This must be the most tedious scarf I have ever knitted.  I need to find another way of using sock yarn scraps.