Elvira

Å strikke store plagg i Wollmeise til en niåring er ikke noe jeg kommer til å gjøre ofte, men denne har en fasong som gjør at den kan brukes mye og lenge, så da er det greit. Og hun ble veldig fornøyd.

To hesper fuchsia twin:

Bør gå bra med ulltrøye under om vinteren også.

A Wollmeise Elvira for my daughter, I think she will get a lot of use out of this.

Sommerjakke i sommerfarger

Om sommeren kan jeg ha orange. Og en lett ulljakke er alltid praktisk. Dessuten går det an å strikke med Wollmeise lacegarn selv midt på sommeren i Spania.

Jeg synes ikke garnet var like godt å strikke med som annen Wollmeise, men etter vask ble det helt nydelig, mykt og jevnt.

Det gikk med ca. 1200 meter garn. En del mer enn til den forrige Featherweight-jakken jeg strikket, men denne er en god del lenger.

An orange Wollmeise Featherweight, perfect for Norwegian summers.

Aldri mer silke!

Ja, det har jeg lovet meg selv mens jeg holdt på med dette skjerfet. Det holder vel neppe. Men for en plage det er å strikke med silke, glatt og vanskelig. Heldigvis rettet veldig mye seg da jeg blokket det. Og det blir jo fint å ha om våren.

Dessuten har jeg lært å strikke med perler. Alltid greit å lære noe nytt.

Silkegarn fra Colourmart, mønsteret er Waves of Grain fra Knitty.

A new silk scarf for spring and summer. I will not be knitting with silk again for a very long time.

Bursdagsgave

En venninne fyller 50. Det er litt skummelt, for det betyr at det ikke er mange år til det er min tur... men gave må hun jo få. Og siden jeg hadde noe kasjmirgarn liggende i en farge som på ingen måte er meg (utslag av dårlige nett-bilder), men som passer henne fint, var det et greit utgangspunkt.

Jeg har hatt lyst til å strikke Citron siden den kom ut i desember, og nå så jeg anledningen.

Det blir ikke gjentatt - noe så kjedelig! Jeg vet ikke hva det var, jeg er jo vant til milevis med glattstrikk etter å ha strikket noen wollmeise-jakker, muligens alle økningene og fellingene, muligens den kjedelige fargen på garnet.... jeg er endelig ferdig og godt er det.

Men sjalet er heldigvis nydelig. 67 gram, varmt og mykt.



My friend will get a cashmere Citron shawl for her 50th birthday.

Av og til er det greit å kunne strikke

Datteren min er heldig og arver masse pent tøy av kusinen sin. For en liten stund siden kom søsteren min innom med nok en velfylt kasse. Der var det en sommerkjole som barnet straks erklærte at hun skulle bruke i besteforeldrenes gullbryllup.

Kjolen var fin den, men med det været vi har hatt til nå så tok jeg ikke sjansen på halterneck. En bolero var nødvendig. Heldigvis hadde jeg allerede planlagt å strikke en til henne, og hadde garnet, lilla Rowan Calmer, liggende på vent. Og heldigvis var lilla perfekt til kjolen, som hadde litt av samme fargetone i blomstene.

Hun fikk velge hvordan den skulle se ut selv, og valgte maken til en jeg har strikket før. Det var ikke meg imot, for den er både enkel og fin. Egentlig for mye tykkere garn, men det var raskt gjort å regne ut nytt maskeantall (la opp 79 til en niåring med Rowan Calmer).

Her er hun klar for fest, og det var en hyggelig kveld.

My daughter needed a shrug for her new summer dress, it's cold in the evenings.

Racerstrikker?

Ikke egentlig, jeg har holdt på med den siden mars, da... den var togstrikk ganske lenge, til tross for mønsteret. Da jeg strikket første rapport var jeg overbevist om at dette kom jeg aldri til å lære utenat, men i løpet av den andre satt det. Sjette mønsteromgang var en plage (i motsetning til hos andre på Ravelry, som klager over den femte), så den gjorde jeg hjemme i sofakroken med briller på.

Så leste jeg at den vokser, og det er jo lett å tenke seg ut fra mønsteret. Dermed lagde jeg den ganske kort, og hadde full panikk da jeg prøvde den på etter å ha felt for skuldre, og så at den bare nådde meg til bukselinningen.

Det hadde jeg ikke behøvd å bekymre meg for:

Apropos skuldre så fant jeg ut da jeg nådde skulderfellingen at noe var riv, ruskende galt med oppskriften. Det sto at jeg skulle ha 25 masker - og jeg hadde 35. Jeg leste oppskriften omgjen og omigjen, og klarte ikke å finne hvor jeg hadde gjort feil. Så da var neste skritt Ravelry-melding til designeren. Et par dager senere kom ny oppskrift, men jeg kan ikke skjønne annet enn at den fortsatt er feil. Uansett bestemte jeg meg for å beholde maskeantallet, siden jeg så på flere bilder av denne at den har en tendens til å skli ned av skuldrene. Det var ikke vanskelig å modifisere litt, og skuldrene er helt fine med 10 masker ekstra synes jeg.

Oppskrift: Honeybee cardigan

Garn: Wollmeise 100 % superwash, farge Indisch Rot

Denne blir god å ha på kjølige sommerkvelder, og inne på kontor med klimaanlegg.

In spite of pattern errors I managed to finish my Honeybee cardigan, and in fact I think the errors made it better.

På høy tid at det skjedde noe her

Jeg har strikket på to jakker til meg selv parallelt. Da tar det tid før det er noe ferdig å vise frem. Men nå er den ene ferdig, og den andre nærmer seg.

Så jeg tok en tur ut i blomsterbedet:

Den er ganske fin på også, men fargen er ikke lett å fange:

Detaljbilder med litt blå kontrast blir best:

Garnet er Bugga i fargen Tomato frog, og et så vakkert garn trenger en enkel oppskrift. Jeg fant Gemma, og selv om den egentlig er til litt tykkere garn, er det ikke så vanskelig å tilpasse når man strikker ovenfra og ned. Nå har jeg lært omtrent hvor mange masker jeg trenger, og neste prosjekt blir kanskje nedenfra. Jeg får se, det blir noen måneder til. Dette garnet er nemlig for varmt til å strikke med om sommeren.

My first Bugga cardigan, in a lovely red colour.